Svaret på dette spørsmålet avhenger selvsagt på mange forhold, som størrelsen på anlegget, lokale solforhold, retning og vinkel på taket, fremtidige strømpriser m.m.
I det følgende beskrives beregninger vi har gjort for solfanger- og solcelleanlegget vi har montert i Nesbakken 22, og hvilke erfaringer vi har mht. produsert energi og lønnsomheten for anlegget. Solfangeranlegget har vært operativt siden februar 2014, mens solcelleanlegget ble satt i drift i januar 2015.
SOLFANGEREN
ASV Solar oppgir at solfangeren vår på ca. 10 kvm kan påregne en solvarmefangst på ca. 4500 kWt i løpet av et år her på vestlandet. Vi har helt klart sett på strømregningen at forbruket har gått ned etter at vi tok i bruk solfangeren. Det er likevel vanskelig å vite akkurat hvor mange kWt vi har spart. I tillegg til hvor mye solvarme som fanges, avhenger jo besparelsen av hvor mye varmtvann vi bruker og hvor godt varmelageret er isolert. Siden vi har isolert varmelageret sammen med varmtvannsberederen, gir også dette en energigevinst i seg selv. Inntrykket er derfor at vår besparelse er større enn 4500 kWt pr år.
Stolpediagrammet under viser kWt trukket fra nettet etter at vi tok solfangeren i bruk i slutten av februar 2014, og solpanelene ble satt i produksjon i februar 2015. Til sammenligning viser diagrammet også forbruket i 2013.
Men dersom vi sparer 4500 kWt i året, hva betyr det i kroner og øre? Svaret avhenger selvsagt av hva strømprisen er til enhver tid. Siden strømprisen kan variere mye fra år til år vil også besparelsen variere mye over tid. Strømregningen kan deles opp i to komponenter – betaling for selve strømmen som er forbrukt, og nettleie for bruken av strømnettet. Både strømprisen og nettleien vil som regel ha både en fastdel (som er uavhengig av forbruket av kWt), og en variabel del som avhengig av forbruket av kWt. Strømregningen har også avgifter til staten i form av elavgift (13 øre/kWt) og mva på 25 %. Hva strømpris og nettleien er kan du lese av på fakturaene fra ditt nettselskap og din kraftleverandør. Det er den variable delen av strømregningen som det er relevant å se på når verdien av besparelsen av 4500 kWt skal beregnes, f.eks:
(Strømpris i øre/kWt ekskl. mva + Nettleie i øre/kWt ekskl. mva + Elavgift ekskl. mva) * (1+ mva) * Besparelse i kWt pr år = Besparelse i kr pr år
(25 øre/kWt + 14 øre /kWt + 13 øre/kWt) * 1,25 mva * 4500 kWt = 2925 kr.
Det er sannsynlig at strømprisen og spesielt nettleien vil øke i årene fremover. Det skal investeres mye i utvidelser og forbedringer av strømnettet i Norge og dette vil drive nettleien vesentlig oppover. Dersom nettleien øker til 40 øre/kWt og elavgiften øker til 15 øre/kWt vil besparelsen øke til:
(25 øre/kWt + 40 øre /kWt + 15 øre/kWt) * 1,25 mva * 4500 kWt = 4500 kr.
SOLCELLEPANELET
Solcellesystemet vårt har en pålydende effekt på 5,2 kWp, men denne ytelsen kan kun oppnås under optimale forhold. Selv midt på sommeren under en skyfri himmel vil nok ytelsen ligge noe under dette. Anlegget er registert på sunnyplaces.com hvor løpende produksjon fra anlegget vil fremkomme. Her kan man også sammenligne anlegget med ytelsen fra andre anlegg i Norge, Norden, Europa og verden forøvrig.
Håpet er å kunne produsere ca. 4 tusen kWh i løpet av et år. Produksjonen vil selvsagt variere sterkt gjennom året, avhengig av solens bane og værforhold. Grafen under viser forventet profil for årsproduksjonen, og produksjonen hittil i år.
Hva er så verdien av denne produksjonen? Høyest verdi har produksjonen dersom den erstatter kWh som vi ellers hadde trukket fra strømnettet, den koster for tiden ca. 70 øre. I sommerhalvåret vil imidlertid anlegget ofte produsere mer strøm enn vi bruker i boligen. Da leveres strømmen ut på nettet, og vi mottar betaling kun for levert energi, for tiden 25 øre/kWh. Det er derfor et poeng å prøve å bruke mest mulig av strømmen vi produserer i boligen. Vi planlegger derfor å styre varmtvannsberederen slik at den kobles ut i timene mellom kl. 0500 og 0900 i sommerhalvåret, i påvente av egenprodusert strøm fra solpanelet.
Om vi klarer å produsere 4500 kWh i løpet av et år, bruke 3000 av disse i boligen og levere 1500 ut på nettet, vil det gi en årlig besparelse på kr 2475 (3000 * 70 øre/kWh + 1500 * 25 øre/kWh). Dersom nettleie, el-avgift og strømpris øker til 100 øre/kWh, og strømprisen alene er 40 øre/kWh, blir den årlige besparelsen kr 3600 (3000 * 100 øre/kWh + 1500 * 40 øre/kWh).
Når anlegget kostet kr 50-60.000, inkl. støtte fra Enova, høres kanskje ikke fortjenesten imponerende ut. Likevel gir det en årlig avkastning på hhv. 5 % (2475/50000) og 7 % (3600/50000). Siden det ikke betales skatt på denne fortjenesten kan vi imidlertid regne den om til en før skatt avkastning slik at den blir sammenlignbar med f.eks. bankrente som jo må skattes for. Før skatt fortjenesten blir da hhv. 7 % (5% / 0,73) og 10 % (7 % / 0,73), som absolutt ville vært gode bankrenter i dag.
I regnestykket over har vi på den annen side ikke lagt inn at anlegget vil forringes over tid. Dette vil tilsi en lavere fortjeneste. Likevel kan levetiden trolig forventes å være mer enn 30 år, selv om ytelsen vil svekkes en del over tid og inverteren nok må skiftes etter ca. 15 år.
Ved å trykke på linken under (Solar system economics) vil du laste ned et regneark vi har laget for å analysere lønnsomheten i solcelleanlegget når ulike forutsetninger legges til grunn. Lønnsomheten er avhengig av strømpris ut fra nettet, pris på kraft levert til nettet, produksjonsprofil, degradering av panelene, profil for kraft levert inn på nettet, rentenivå og levetid for anlegget.
Tre ting du kan gjøre for bærekraftig utvikling 